For å forstå kvenbegrepet må vi betrakte begrepet i et folkemunne, historisk og politisk perspektiv.

Alminnelige folkelige oppfatninger om kven.

På folkemunne finnes der mange meninger om kvenbegrepets betydning og der hersker en enorm forvirring.
Eksempler på vanlige oppfatninger er for eksempel etnisk blanding av finsk og norsk eller finsk, samisk eller finsk, samisk og norsk.
Noen vektlegger innvandring fra området svensk og finsk side av Torneådalen der middelalderens mytologiske kvenland kan ha vært.
Ingen av disse definisjonene er korrekte i historisk eller offentlig forstand.
Pr i dag finnes ingen dokumenterte kvenske slektskap som skriver seg tilbake til 800 tallet.
Der finnes ingen fasitsvar så dersom noen identifiserer seg som kven på bakgrunn av folkemunnedefinisjoner så er dette en privat sak.

Kvener i middelalderen

Kvenland og kvener finnes beskrevet i sagaberetninger som Orknøysagaen , Flatøyboken i tåtten “Hversu Noreger bygðist” (Hvordan Norge ble bebodd) og Egil Skallagrimssaga. Disse sagaberetningene er skrevet ca år 1200-1300.
Sagaberetningene om kvener viser til hendelser på 700-800 tallet, hendelser flere hundre år før selve sagaberetningene ble skrevet.
Det er altså muntlige overføringer av sagn og dikt som 400 år senere blir nedskrevet og gjenstand for tolkninger 1000 år senere, i dag.
Blant annet finnes en beretning i Flatøyboken om Fornljot som hersket over kvener og bjarmere. Det berettes om hvordan Fornljots to sønner Nor og Gor erobret Norge. Harald Hårfagre skal være en slektning av disse.
Om kvenene var en egen folkegruppe med eget avgrenset landområde sies det ikke noe om. Kanskje var det en yrkesgruppe, eller mytologiske eventyr?
Av det veldig sparsommelige materiale som finnes om kvenland kan man ikke si annet enn at kvenland muligens var et område innerst i Bottenvika på begge sider av det som i dag er Sverige og Finland.
Den eneste beretning som er nedskrevet i samtid med den faktiske hendelsen er Ottar fra Hålogalands beretning til kong Alfred av England rundt år 890. Kongens referent som nedtegnet handelsmannen Ottars meget vage beskrivelser om et mulig Qwenland underbygger uansett de sagaberetninger som noen hundre år senere nevner et kvenland. I Egils saga nevnes kong Faravid
som konge av kvenland. Norsk historie er basert på sagaberetningene og når vi leser de sagaberetninger jeg nevner ovenfor så kan man spørre seg om det faktisk var kvenene som erobret Norge? Denne oppfatningen forfektes av flere norske historikere.
Der finnes ingen beretninger som dokumenterer at kvener migrerte til Nord Finland, Norge eller andre steder i verden.

Er det noen kontinuitet mellom 800 tallets kvener og finner på 1700 tallet?

Når man tar i betraktning at det eneste skriftlige materiale er de nevnte sagaberetninger og Ottars beretning så kan man slå fast at der ikke finnes noe som dokumenterer at kvener har eksistert som folkegruppe med et eget kvensk språk.
Det er verdt å merke seg at i de tilfeller sagaberetningene omtaler et kvenland så peker beretningen flere hundre år tilbake i tiden.
Der beskrives altså ikke noe kvenland i samtid med perioden sagaberetningene ble nedskrevet rundt 1200 tallet.

Når kvenbegrepet dukker opp igjen flere hundre år senere så er det når danske embetsmenn regjerte Norge i perioden 1450 til 1814.
Da benyttes kvenbegrepet fra tid til annen både om folk som bodde i storfyrstedømmet Finland og i noen tilfeller om folk som hadde innvandret til Norge fra Finland. Finland ble selvstendig som egen stat i 1917. Men befolkningen kalte seg finlendere og språket finsk lenge før 1917.
Det er verdt å merke seg at i resten av verden ble finlendere kalt finlendere.
Egentlig er det korrekt å si at det var finske innvandrere som emigrerte til Nord Norge før 1917 fra storfyrstedømmet Finland.

I perioden 800 til 1700 er det store folkeforflytninger i hele Norden. Finland var ikke noe unntak.
Området rundt Bottenviken var i denne perioden befolket av utallige generasjoner av folk fra øst og sentrale deler av Europa.
Der er vel ingen områder i Norden som har vært så belastet med krig og folkevandringer som dagens Finland.
I Finland finnes ingen dokumentasjon eller kjennskap til kvener før begrepet i den senere tid har kommet fra Norge.
I mangel på dokumentasjon har moderne kvenske miljøer presentert spekulasjoner om at ”Kainulaiset” skal være finnenes tilsvarende navn på kvener. Kainuu maakunta, eller Kainuu var egentlige det finske navn på svenskenes Cajania, et stort område i Øst Finland på grensen mot dagens Russland. Som vi ser er dette langt i fra Torneådalen eller Bottenviken.

Det moderne kvenbegrepet

For å forstå dagens offisielle kvenbegrep så må man sette seg inn i en del av 80 tallets historie i Europa.
Etter oppløsningen av Sovjetunionen og Yugoslavia fulgte en periode med meget urolige og ustabile politiske forhold i sentrale deler av Europa med sivile opptøyer og krigshandlinger.
Mange minoritetsgrupper ble forfulgt, trakassert,sosialt ekskludert og mer eller mindre stats og rettsløs.
For å stabilisere situasjonen fant statslederne i Europa det nødvendig å treffe tiltak for å beskytte minoritetsgruppene.
På midten av 90 tallet kom europarådets medlemsland til enighet om en konvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.
Denne konvensjonen ratifiserte den norske stat i 1999.
Etterkommere av den finske innvandring med lang tilhørighet i landet (innvandring før 1940) var en av fem grupper som ble definert som en beskyttet nasjonal minoritet.
Staten bestemte at navnet på gruppen skal være kvener.
Begrunnelsen er oppgitt som lang historikk for bruk av begrepet og at det er praktisk.
De 4 andre gruppene er rom/sigøynere, romani/taterfolket, jøder og skogfinner.
Hvordan finskættede på generelt grunnlag er blitt definert som en beskyttet nasjonal minoritetsgruppe er ikke dokumentert.
Argumentasjonen skal ha vært at de finske innvandrerne og deres etterkommere har vært utsatt for trakassering, ufrivillig assimilert inn i det norske samfunn_ og fornorskningsprosesser i regi av staten. Myndighetenes fornorskningsprosesser er fremsatt som hovedårsk til tapet av et kvensk morsmål og tap av den kvenske kulturen. Det er ikke dokumentert typiske trekk ved kvensk kultur eller hvor det kvenske språket har sin opprinnelse eller hvor det tales. Den finske språkforskeren Eira Söderholm har fått i oppdrag å konstruere kvensk gramatikk og ordbøker. Kvensk er definiert som et eget språk tilhørende den kvenske minoriteten.

Som vi ser er dagens offisielle betydning av begrepet kven navnet på den beskyttede nasjonale minoritetsgruppen bestående av etterkommere av finsk innvandring til Norge før 1940.
Prinsippet om egenidentifisering skal praktiseres slik at ingen personer eller grupper av befolkningen skal bli utpekt som tilhørende en nasjonal minoritet.

Konklusjon

Hvordan kan myndighetene vite hvem som påberoper seg den beskyttelse som konvensjonen åpner for?
Der er to organisasjoner i Norge som ivaretar interessene til den nasjonale minoriteten kvener.
Konklusjonen er at dagens offisielle kvener i Norge er bare de som i dag offisielt selv definerer seg som kven ved å påberope seg konvensjonen gjennom medlemsskap i enten NKF- Kvenforbundet eller *NFF – Norsk finsk forbund
Offisielt skal bare disse personene betraktes som kvener og tilhørende den beskyttede nasjonale minoritetsgruppen kvener.
I realiteten hersker så stor mangel på kunnskap i blant offentlige tjenestefolk, offentlige institusjoner, private organisasjoner og den alminnelige befolkning at samtlige innvandrere fra Finland og deres etterkommere feilaktig blir benevnt kvener.

Norsk finsk interesseorgan – NFI er en organisasjon som arbeider med spørsmål vedrørende myndighetenes definering av finske etterkommere som en beskyttet nasjonal minoritet.

*_NFF – Norsk finsk forbunds_ vedtekter §5 gir en klar indikasjon på at Norsk finsk forbund anser sine finskættede medlemmer som tilhørende den nasjonale minoriteten kvener.