Den norske statens undergraving av minoritetskonvensjonens intensjoner

Jo takk, jeg fikk en e-post fra NFF-Norsk-finsk forbund i kveld.
Der var NFF sin høringsuttalelse på FAD sitt utkast til sin rapport til Europarådet om de nasjonale minoriteter.

At NFF har funnet det taktisk å benytte seg av myndighetenes uklare og tvetydige definisjon av hvem som skal anses som tilhørende den beskyttede nasjonale minoriteten “kvener” er egentlig ikke noe nytt.
Som en konsekvens forandret NFF sine vedtekter i 2007 slik at myndighetene skal oppfatte NFF som talerør og representant for “kvenene”.

Mitt hovedformål er å få myndighetene til å forandre denne definisjonen som i realiteten stigmatiserer samtlige innvandrere fra Finland og deres etterkommere som om disse har utrykt et ønske om å tilhøre en beskyttet nasjonal minoritetsgruppe.
En slik stigmatisering er i høyeste grad i strid med intensjonene i konvensjonens artikkel 3.1.
Myndighetene overholder ikke prinsippet om egenidentifisering.
Derimot praktiseres det en offentlig utpeking av alle oss med finske aner og våre forfedre som ekskludert fra storsamfunnet (majoritetssamfunnet). Det er engang slik at enten identifiserer man seg med majoritetssanfunnet eller som tilhørende en beskyttet minoritetsgruppe. Konvensjonens hensikt er å beskytte de ratifiserende staters oppnevnte nasjonale minoritetsgrupper. I Norge er dette Rom, Romani, Jøder, Skogfinner og Kvener.

Jeg trenger all den hjelp jeg kan få for å fronte saken overfor myndighetene og Europarådet.
Vi må kreve offentlig respekt for bevaring av vår høyst alminnelige og faktisk priviligerte innvandringshistorie.
Det er absolutt ikke riktig å fremstille at de finsktalende innvandrerne fra Finland, og deres etterkommere, hovedsaklig har oppfattet seg som assimilerte eller tvangsfornorskede individer.
Paradoksalt nok benyttes konvensjonen som et instrument for offentlige overgrep mot våre finske forfedres og vår historie!
Når det gjelder de finske innvandrernes historie i Finnmark så er vi adskillig nærmere sannheten ved å beskrive de finske bygdene som de virkelige majoritetssamfunn i Finnmark.
Hvem skulle det ellers ha vært?

Dette begynner å bli latterlig fra myndighetenes side, det er en viss fare for at også andre kommer til å søke bakover i historia for å finne noen slags minoritetsbegrep man kan passe inn i. Det er for meg uforståelig hvorfor nå staten så absolutt gjør dette. Det ender vel opp at det blir bare trøndere som er norske, Bergenserne er hanseater , Ryfylke består av vikinger og skotter eller keltere, Oslofjorden er full av reservesvensker, dansker og lekkasje fra England, finadel både her og der, landet oppstykket i en masse minoriteter som kan holde festival for seg selv om sommeren, STOPP festivalkalenderen er fullbooket allerede, nå får de se til å bli edrue i departementene.

Jeg har nå lest gjennom denne høringsuttalelsen fra NFF, som Stig linker til. Umiddelbart fremstår den jo som et rasjonelt utformet dokument. Innenfor rammene av den norske tenkemåten opptrer de vel også taktisk riktig, vil jeg tro.

Men det er nettopp denne norske navlebeskuende tenkemåten som for meg blir helt ubegripelig. Man er altså nødt til å la seg definere som tilhørende en svak gruppe, for å få tilgang til goder i dette samfunnet. Og med goder mener jeg her tilbud om opplæring i finsk.

Personlig har jeg store problemer med å se Europa som noe annet enn ett stort folkefellesskap. De nasjonale grensene på Nordkalotten virker da også temmelig søkte på meg. Fra gammelt av vandret folk frem og tilbake overalt her. Man var ikke spesielt opptatt av disse riksgrensene. Mange etnisiteter har vært her, – noen sammenhengende i kortere eller lengre tid, – andre igjen i perioder. Dette faktum igjen gjorde at flerspråklighet ga status. Jeg kan huske min farmor omtale sin far – min oldefar – med ærefrykt. Han var handelsmann i Suohpannjarga i Tana, og snakket både finsk, samisk og norsk flytende, i tillegg til at han behersket “russisk”, som hun sa. Dette siste var nok ikke tilfelle. Det var vel heller pomorspråket russe-norsk han kunne.

På den tiden var språkferdigheter en privatsak. Ville man perfeksjonere seg, måtte man ta tak i det selv. I våre dager anses det som et offentlig anliggende. Det som da blir så paradoksalt, er følgende: I gamle dager var det en æressak å være språkmektig. Man ble ansett som ressurssterk. Men i våre dager er det altså en fordel å være klientforklart, om man skal få del i den offentlige språkopplæringen.

Etter mitt syn burde det vel snarere vært motsatt. Regionalisering er i vinden innen EU. (Og der er vi nå engang med selv også – gjennom EØS-tilknytningen – selv om mange ikke vil godta det.) Og innenfor et europeisk tankesett er det naturlig å betrakte hele Nordkalotten som én region, – riktignok en multispråklig sådan, – men likevel én region.

For samenes vedkommende skulle det da ikke være nødvendig å måtte tiltre noen ILO-konvensjon om urfolksstatus, for å ha tilgang til samiskspråklige skoler. Innenfor Region Nordkalotten ville det være en selvfølge. Språket snakkes jo over store områder der. Og barna skal selvsagt ha rett til opplæring på sitt eget morsmål, uavhengig av om man er å anse som “urfolk” eller minoritet, – målt, for øvrig, i forhold til hvem?..

Slik også med finsk, som snakkes både i Suomi, Sverige og Norge. Hvorvidt de finskspråklige innenfor grensene av nasjonalstaten Norge er å betrakte som en minoritet, burde være uinteressant. Uten at jeg vet det, skulle det ikke forundre meg om det er bortimot en halv million mennesker på Nordkalotten som snakker finsk, – kan hende mer? Innenfor et regionalt tankesett måtte det da være en selvfølge at også isolerte språkenklaver, det være seg i Skibotn, Bugøynes eller andre steder, skulle ha samme rett på opplæring i finsk som man har i Sodankylä! Finsk er jo et av de store språkene på Nordkalotten.

Men den norske ryggmargsrefleksen handler om å være seg selv nok. Man evner i liten grad å heve blikket ut over eget gårdstun. Og under regnet av oljepenger fra Nordsjøen har vi vendt oss til å komplisere en hver problemstilling inntil det absurde. Man skulle tro det burde være selvinnlysende at opplæring i finsk på Nordkalotten er både berettiget og nyttig. Men nei, – så enkelt er vi ikke lenger i stand til å tenke i Norge. I stedet roter vi det til med intrikate tankerekker omkring minoritetsstatus og påstått “sårbarhet” som gruppemedlemmer.

Norske Kveners Forbund (NKF) synes å være et ektefødt barn av denne tenkningen. Der er tydeligvis “svakhet” opphøyd til den ypperste av alle menneskelige kvaliteter. Kvenlandsforbundet er nok mer pragmatisk. Innerst inne tror jeg ikke de liker dette noe særlig. Men de finner det mest formålstjenlig å “tute med de ulver man er i flokk med”. NFF har jeg inntil nå ansett for å være siste skanse mot tullet. Men nå kaster også disse inn håndkleet, og begir seg minoritetsvåset i vold. Ja ja, – de skal i hvert fall ha ros for å ha holdt stand så lenge.

“Den finske arven” er nå blitt en åpen sone her på Origo.

Jeg oppfordrer alle deltakere til å bestrebe seg på å holde en saklig tone.
Vi må tenke oss denne arena som et møtelokale der vi sitter ved samme bord.
Derfor bør vi bruke tilsvarende diskusjonsmåte og ordvalg.
Spesielt når temperaturen begynner å stige skal vi være varsom.
Ta en fem minutters tenkepause før det trykkes på send knappen :)
Dersom dere mener noen tråkker over streken så gi beskjed til meg.

Vennlig hilsen Stig R Thuv

Jan Erik har et virkelig godt innlegg i kvendebatten! Når jeg tenker nøye etter, var det selvsagt både rasediskriminering, fornorskning, tvangstiltak og overgrep som rammet alle fattige (ca 80%) i bl.a. Finnmark i gamle dager (for bare 50-100 år siden). Vi levde i et skjørt demokrati der de få med makt,rikdom og stand/stilling bestemte det aller meste-på godt og ondt.
Samene på lik linje med andre minoriteter/innvandrere fikk føle på kroppen myndighetenes harde linje overfor fremmede kulturer.
Samene har fått unnskyldninger fra både kongen og kirka – men enda politikernes unnskyldning i form av ratifiseringen av ILO § 169 som ga dem urfolksrettigheter, var ikke nok for velutdanna samer med ambisjoner om rikdom,land og ære!
Da jeg ble medlem av NKF i 1987, var mange opptatt av at vi ikke skulle gå samenes vei- kreve erstatning og urfolksrettigheter- men i løpet av 10 år var en altså på den samme stien som samene hadde tråkket opp!
Vi ser i dag hva dette har ført med seg av konflikter og bittert uvennskap mellom naboer- frontene har frosset fast og ingen vil fire en tomme!
Derfor er jeg rasende enig med Stig og andre som kjemper i mot elendighetsbeskrivelsen av finske innvandreres fortid-og som da har resultert i offentlig minoritetsstatus som et “verneverdig” folk.
Jeg frykter all sekterisme både religiøs, politisk og kulturell. I Finnmark bor det bare dobbelt så mange mennesker som i Tromsø kommune- likevel kan en ikke enes om en dritt!
Tenk om alle begrov stridsøksa og i politisk og kulturelt fellesskap gikk sammen om å gjøre fylket til et mønsterbruk som resten av landet kunne være virkelig stolt av!

Det er selvfølgelig riktig, slik Simen fremholder, at fornorskningspolitikken den gang kunne gi seg harde utslag, – som det i dag ville vært utenkelig å akseptere. Men det nytter ikke å fordømme politiske handlinger 100 eller 70 år tilbake i tid ut fra et etisk normsett nå i 2010. Alt var mer autoritært den gang. Myndighetspersoner nøt langt større respekt enn de gjør i dag. Dette var ikke noe som bare gikk ut over samer og finskættede. Slik var det for alle norske borgere. Hadde Sametinget og NKF giddet å sette seg inn i de norske husmennenes situasjon i Sør-Norge på samme tid, eller lest seg opp på den sosiale elendigheten blant arbeidere i Kristiania fram mot 1930-tallet, ville kan hende selvmedlidenheten og sytingen kunne bringes til opphør.

Historie handler om å se bakover i tid. Og det er utrolig spennende! Men vi MÅ kunne klare å skille mellom da og nå. Når jeg og andre interesserer oss for gjøren og laden hos samer, kvener og finner i en svunnen tid, så er det ut fra en pirrende nysgjerrighet som ligger dypt forankret i alle medlemmer av menneskeslekten. Men når mennesker av i dag søker å bruke erkjennelser om overgrep begått mot deres aner DA, som en unnskyldning for deres egen utilstrekkelighet NÅ, bærer det galt av sted, – for å si det mildt!

Det later ikke til å være så vanlig å gi tomler på denne siden, men nå drister jeg meg til å gi en skriftlig til Jan-Erik.
Det han skriver bør en merke seg og huske. Noe av dette har jeg prøvd å få fram tidligere i andre debatter, men kanskje av og til i litt for sterke ordelag for enkelte. Ihvertfall er jeg hjertens enig med Jan-Erik. Det var mange som led i fattigdom og urettferdighet, og noen sår gror sent. Men å kreve særrettigheter ved hjelp av en viss status, fører galt avsted.

Jeg er selvfølgelig enig med dere i at tidsånden i “gamle dager” var slik at alle uten rikdom og status i samfunnet fikk gjennomgå av de som hadde makta til enhver tid. Men å unnskylde tidligere overgripere med at “alt var mere autoritært da”- blir for lettvint.
Det var ikke mer etisk forsvarlig at en myndighetsperson ødela livet til en fattig stakkar uten å bli dømt enn at en simpel tyv fra almuen ble bura inne for livstid eller i verste fall hengt! Slike “politiske handlinger” var hverdagskost.
Vi må ha forståelse for at “noen sår gror sent” som Edgar skriver-og derfor kreves det respekt for disse som enda kjemper for anerkjennelse av sin bestreben etter egen språklig og kulturell identitet.
Når det gjelder særrettigheter, er vi enige- det er vel ingen som ønsker et nytt “Kosovo”!

Det er ikke slik som Simen antyder, at jeg unnskylder tidligere overgripere med at “alt var mere autoritært da". Jeg unnskylder ingenting. Jeg søker kun å gi disse forholdene et historisk bakteppe. For det er ikke mulig å forstå fortidige handlinger, om vi ikke setter oss inn i datidens etiske normsett.

Og det er heller ikke riktig, Simen, at “myndighetspersoner” den gang hadde frihet til å ødelegge “livet til en fattig stakkar uten å bli dømt”. Jeg kan som en kuriositet nevne en av mine tippoldemødre her i Hedmark. De bodde på en middels gård, jobbet og slet, men med gjeldsspøkelset hengende over hodet dag og natt. Og kreditt fikk de fra en “velmenende” og rik spekulant i herredet. Da denne spekulanten om sider så at min tipp-tipp-oldefars gård var blitt så forgjeldet, at den begynte å bli “slakteferdig”, fikk han overtalt en ung tjenestejente til å sette fyr på låven en mørk høstkveld. Hun gjorde som han sa. Låven brant ned, og dermed var løpet kjørt for min ane. Uten driftsbygning var det ikke lenger mulig for gården å produsere nok til å betjene gjeldsrentene, og den gikk på tvangsauksjon. Ikke uventet var det “spekulanten” som slo den til seg. Mine forfedre ble jaget bort, og min tippoldemor ble etterhvert gift på en husmannsplass på andre siden av Glomma.

Men historien stopper ikke der. Lensmannen ante etter hvert uråd omkring denne brannen, fordi det gikk rykter i bygda. Tjenestepiken ble kalt inn til avhør, og tilstod omsider at det var hun som hadde tent på, samt bakgrunnen for at hun hadde latt seg presse til det. Spekulanten, en av “bygdas beste menn”, ble dømt til 10 års tukthus på Kongsvinger Festning. (Han var visstnok en vanskelig fange, som gjorde alt for å sabotere de arbeidsoppdragene han fikk. Det sies, for eksempel, at han når han ble satt til å vaske steintrappene i fengselet, begynte han nederst, slik at møkka bare forflyttet seg ett trinn nedover, uten at noe egentlig ble rent.)

Etter endt soning skulle han imidlertid hjem. Fra fengselet nede i Kongsvinger er det omlag 6 mil opp til Våler. Så vidt jeg har skjønt var dette vinterstid, og han ble kjørt hjem igjen med sledeskyss. Midt på den såkalte Haslemostrekka, en halvmil før du kommer til Våler, ligger det en liten husmannsplass, som på den tiden også tjente som skysstasjon. Plassen heter Kulpen. Kan hende var det kaldt. Men trolig lå det nok andre, og mer skadefro motiver til grunn… Skysskaren fant i hvert fall ut at han trengte en pause akkurat her. Så han tjoret hesten, og gikk inn i stua for å varme seg. Vår spekulant, lokalt kalt “Eigs-mannen”, ble imidlertid sittende i sleden ute i vinternatten. Og det var selvfølgelig ikke uten grunn. For på Kulpen var min tippoldemor nå blitt husfrue. Og hun var ett av de barna han flere år tidligere hadde jaget bort fra hjemstedet, etter å ha presset en tjenestejente til å brenne ned livsgrunnlaget deres. Og dette visste Eigsmannen så alt for godt.

Men min tippoldemor var storsinnet nok til å gi grid. Etter litt kom hun ut av stua, og gikk bort til sleden, der Eigsmannen satt og frøs under Solørs kalde vinterhimmel. Hun sa til ham: “Kom inn du, Ole. For hevnen hører Vår Herre til.”

Vel, dette er min lille historie fra Sør-Norge anno 1880. For oss idag kan den høres romantisk ut, men for dem som den gang opplevde den var DEN DET IKKE!!!

Så må folk i dag gjerne dyrke “sår som gror seint”. Beklager, – jeg respekterer ikke slikt. Selv har jeg for lengst sluttet med sånt. Folk som lever idag kan ikke lastes for hva deres forfedre gjorde noen generasjoner tilbake. De var jo ikke engang selv påtenkte den gang. Hvem er det de ønsker å klandre? Nåtidens etterkommere av datidens embedsfolk? Som om disse nå skal kunne stilles til ansvar for hva deres oldeforeldre foretok seg i en svunnen tid? Nei, folkens. Nå bør alle være store nok i sinnet til å sette strek.

Det var et hell at den lensmannen “ikke var kjøpt og betalt”! Du vet nok at i all hovedsak gikk “de kondisjonerte” fri i det fleste tilfellene- jmf. f.eks. Kautokeinoopprøret i 1854; hadde lensmann og kjøpmann og prest hatt bare en liten flik empati, ville ikke resultatet blitt så tragisk.
Jeg mener som du at dagens politikere og alle slags myndighetspersoner ikke kan lastes for gamle synder. Som halvt kven(finlender) har jeg aldri hatt behov for oppreisning gjennom offentlige unnskyldninger og diverse erstatninger (som vi jo er så kjent med i Finnmark)
La alle kvener som vil dyrke sin kultur og lære sitt kvenske språk med ulike dialekter, få lov til det- men la alle som finskættede ikke ønsker en slik agenda, få velge fritt!

Vi er mange her i landet med mange slags opphav. Men vi er en nasjon av nordmenn. Vi skal være stolta av det. Vi skal også være stolte av vårt opphav, kvæner, finner, samer, dansker, svensker, tyskere mm. Men vi er norsk, og det er hva samler oss. Selv om vi har forskjellig etnisk og språklig bakgrunn må vi også være stolte av å være norske, og vi behøver ikke spesiell oppmerksomhet fra noen, og slett ingen erstatning eller unnskyldning. Eget parlament er ikke nødvendig, det koker bare ned til enda mer offentlig forbruk.Våre forfedre og mødre kom hit av egen fri vilje (de fleste da) og resultatet av dette er oss selv.

Nei, Rønning. Alle er vi ikke “Gode Normenn” Jeg for eksempel ser ikke meg selv som “god normann” Jeg har norsk statsborgerskap, ja. Men er jeg dermed “normann”? Nei, jeg er ikke og ser meg ikke som “normann”…..

Nilssen Vainø,
Vi kan selvsagt drive med ordkløveri i saken, men med “God nordmann” mener jeg det som de fleste gjør, man er norsk statsborger, og som sådan er vi alle likeverdige, I den klubben er også du hjertelig velkommen.
Mitt opphav er blandet, med litt dansk, litt samisk, enda en slump fra Hardanger, og litt sunnmøring. Samlet blir dette komplisert, men med god genblanding ender vi opp med å være nordmenn, eller mere korrekt, Norske statsborgere, og det skal vi være stolte av. Det betyr ikke at vi ikke skal være stolte av våre litt brokete opphav, det er jo blandingen som har gjort oss til den vi er i dag.

Godeste “Nordmann” Rønning; Rart dette med “Gode Nordmenn” !?! “Nordmenn snakker norsk, Vi er i norge nå”, fikk jeg lære meg av de voksne, på skolen, på sykestua (var mye syk som barn). På barnehjemmet (når det var fullt på sykestua). Og ellers der norsk dominerte, (å den dominansen var liten da..!) Å snakke Finsk (å det var lov) det var: Hjemme, Hos slektningene, i Hjembygda, i Nabobygdene og ellers med folk som man snakket med, som behersket språket. Å slektsnavna var: Koivuaho, Hiltunen, Helistö, Morottaja, Tervo, Mäntyjärvi, Hjeltti, Harju, Henninen, Rajala, Tapio, Kollströmi, Kaaperi, Lantto, Kokko og mange mange flere…. Rart gitt ! Følelsesmessig kjenner jeg ikke at jeg er; “God Nordmann”, og ikke engang som “Nordmann” !!!!!! Kommer tilbake: med mere senere om;
""Samekommunen"" og dens innbyggere !!!

Godeste “statsløs”
Hvis du ikke føler deg som norsk, ikke setter pris på å være norsk statsborger, hvorfor flytter du ikke og får deg statsborgerskap et annet sted? Ingen nekter noen å ha sitt opphav fra andre steder i verden, men når folk som du faktisk tråkker på det å være nordmann, så fortjener du det heller ikke, meld deg ut av samfunnet din kverulant. Diskusjon avsluttet her og nå fra min side.

Til Rønning: Oi Oi Oi ! Det var Hårde ord å ikke vakkert klingende salmesang. Hva mener du med: “tråkker på” ? Når min foreldre generasjon ville kjøpe jord til Småbruk, og også ville ta i bruk sitt opprinnelige Slektsnavn. Fikk bla. min far brev om at han, i så tilfelle ikke får kjøpe jord !! Det var bare EN, del av alle påbud /forbud De/Vi fikk leve med… Når du fyrer deg opp sånn, så er årsaken å finne d y p t i n n e i deg selv…. Fortell meg gjerne MERE, om hvem som tråkket og tråkker på Hvem…..!

Å her er litt til, Rønning: Finskogsfinnene kom ikke til sverige og norge på grund av hunger. Men fordi de fikk 7,års skattebefrielse av den svenske kongen, for å befolke ubebodde trakter. De var flinke tømrere og svedjebrukere,de dyrket sin rug i høyere liggende strøk å berget det fra frosten. De befolket Bergslagen`s, Dalarnas, Värmlands, og Finnskogen`s skoger og berget seg godt, “men de var jo Finner..Savolaksere”..

Hvor ble det av “Han som tråkker på andre” ! Hvor er du; Rønning? Du svarte ikke på mitt spørsmål: om hvem som tråkker (har tråkket) på hvem !?! Det er nå et faktum, Rønning at: Vår, og vår foreldregenerasjon ble tråkket på, av: “gode normenn” !! Det er et uomtvistelig faktum, som det finnes mange bevis på. Både i dag og tidligere…. Så du må nå bare være “God Normann” så mye du vil. Men så som våre (dine også) forfedre opplevde (og fortsatt opplever) det “Germanske, norske/danske” samfunn. Så er dette og, deler av vår (“Statsløses”) historie/røtter som (“Gode normenn”).?! For; Den som ikke kjenner og holder rede på sine røtter: Mister fort fotfestet, blir: rotløs… Så, Rønning: Ta ikke ifra meg statusen som “Statsborger”. Jeg må være det, nødvendigvis… Å være “god normann” får du og andre ta seg av, dere er jo mange nok !? Eller?

Eit merkeleg ordskifte, dette! Kva de alle hevdar kvar for seg, så er vi alle gode nordmenn. Vi bur i dette landet, vi er glade i dette landet, og særleg glade i Finnmark med alle dei forskjellige folkeslaga vi stammar frå! Eg skulle berre ynskje at vi kunne starte eit liknande ordskifte om vårt språk, vår kultur og vår avstamming! Aldri har vårt språk vore skriftfesta, analysert og samanlikna med dansknorsken. I skulen lærte vi den danske grammatikken, og enno står det ikkje eitt ord om lydverket, syntaksen og ordfanget i norske bøker! Vi trudde heilt til for få år sidan av vi snakka eit kaudervelsk som var unorsk og fælt, og som ikkje hadde samanheng med det norske språket, berre ei utgliding og feilbruk av landets språk.Så feil kunne vi take enno i vår tid! I dag veit vi at dialektane er landets verkelege språk, på same måten som dialektane i Finland er det rettelege finske språket. Litteratursoga fortel oss at Lønnrot sette seg fore å gjenskape det finske språket om lag 1850. Han sende ut studentar heilt opp til det fjernaste Karelen i jakt på opphavlege finske ord og vendingar. For Helsinki-språket var totalt øydelagt og måtte heilrenoverast. Den nye finsken som Lønnrot skapte vart det nye finske riksspråket. I Noreg sette Det norske vitskapsselskapet med Ivar Aasen i spissen e gang det same arbeidet på norsk grunn. Men nydansken frå 1917 vart riksspråket her til lands. Enno i dag vil vi ikkje høyre på det resultatet Aasen kom fram til!

Nilssen Vainø spør hvem som det tråkkes på, han lever i Norge, han nyter godt av alt det han kan få av goder i Norge, og han håner det å være norsk. Men han har ingen alternativ, med mindre han vil utvandre å finne seg et annet land, og få enten finsk eller russisk statsborgerskap. Jeg sier bare, velbekomme. Hvis man ikke ønsker å være norsk og ha norsk statsborgerskap, skal man ikke spytte på de som faktisk setter pris på dette. Mye av det han er bitter på er historie, kanskje en urettferdig historie, og urettferdigheten rammet ikke bare folk av finsk avstamming som hadde søkt hit på grunn av nøden i Finnland, eller i det som i dag er russisk karelen. Vi som lever i dag vi har ikke drevet med forskjellsbehandling hverken av samer, finner, kvener eller nordmenn, og de fleste av oss kan ikke tenke seg noe slikt. Men du, nilssen, opptrer som om arvesynden fortsatt skulle eksistere, og at vi må gjøre godt det som tidligere generasjoner har gjort galt, jeg mener det får være nok at vi oppfyller FN´s rasediskrimineringskonvensjon, den Europeiske menneskerettskonvensjon, og FN´s konvensjon om menneskerett. Disse knytter sikre band mot diskriminering av alle.

No sidan han anonymusen på fleire sonar har kasta meg ut, må eg take opp noko spesielt som eg har merka meg i språkvegen i dei siste 30-40 åra: Finnlendarane har vorte betre og betre på norsk språk, medan samane har vorte stadig dårlegare. Og enda var det i dei samiske kommunane vi starta opp med den nye norske ungdomsskulen, og seinare utvida til 12-årig skule. Dei har og fått samisk høgskule og universitet. Men til ingen nytte.Det er no kome så langt at korkje unge eller endre vil snakke norsk, og finsk har dei heilt gløymd. Ordspråket seier at det fekk fanden fordi han var dum, og ikkje berekna sitt publikum! No skrik dei i samiske krinsar på kor dårleg samisk vert påakta og undestøtta av styresmaktene og skulevesenet i Noreg. Når unge samiske forsamlingar vert spurde om dei kan norsk, såsvarar dei berre “kanskje”. Dette er ikkje berre arrogant, mem og i høgaste grad dumt! No kan dei snart korkje samisk eller norsk, og dei har seg sjølve og sameaktivismen å takke for det!

Elles er eg heilt samd med Simen Romsdal. Som norske borgarar har vi både rettar og plikter. Mi haldning til alt dette har Simen tolka fortreffeleg. Mine barn er både samar, kvener/finske, norske og tyske (austerrike). Dei er alle dei finaste norske borgarar eg kan tenkje meg. Og så vil Jan-Erik Gaup vere med på drage denne anonymusen Jan Hansen inn i dette ordskifteforum, han som skaltar og valtar med medskribentane etter eiget tronge hovud. Det er jo bere uhygge med han, kranglar og kverulerer. Eg åtvarar Stig å sleppe inn slike personar.
Dei som vil ordskifte med anonymusen, kan berre forflytje seg over til dei fora han rår over, så vil dei fort få seg ein smakebit på den kaka!

He he he.. Ja, du Oddvar, du Oddvar… :-)

Jeg har nok ikke til oppgave å dra han du kaller “anonymusen” inn på forumet her. Jeg antar han kommer selv, hvis han ønsker det.

Men du har helt rett, når du sier at “finsk har dei heilt gløymd”. Ja, takke Faen for det! Dette er ene og alene Norske Kveners Forbund sin skyld! De tøver bort ressursene sine på å konstruere et nytt kvensk skriftspråk, i stedet for å satse på det som er viktig, – nemlig å gi ættlingene etter de finske nybyggerne et skikkelig opplæringstilbud i finsk. For det var FINSK deres forfedre snakket, – ikke kvensk! (Hva nå kvensk måtte være..)

Da har jeg langt større sans for Bjørnar Seppola og Kvenlandsforbundet. Riktignok driver de på kanten når det gjelder historieforståelse. Men de har i hvert fall skjønt betydningen av finsk språkbevarelse i Nord-Norge. Problemet er kanskje at de – i motsetning til NKF – ikke har lange fangarmer inn i Ap, og kan påvirke dette politisk. Dette ergrer meg enormt! For jeg er en varm tilhenger av finsk språkbevarelse i Nord-Norge. Det var tross alt de tiltakssomme finske nybyggerne som ga denne landsdelen et byks framover. Hverken samer eller nordmenn kan smykke seg med noe særlig her

Og til Stig:

Du traff faktisk kona mi for et par uker siden. Hun jobber i Menzies Aviation på Gardermoen. “Forleden dag var han derre nett-kompisen din fra Widerøe innom skranken min”, sa hun. “Jeg kjente igjen navnet med en gang”, fortsatte hun. “Men hvorfor i all verden sa du ikke hvem du er, og hilste fra meg???”, spurte jeg, – nærmest indignert. “Neeei.. Det ble bare ikke sånn”, svarte hun. Ja ja, – jeg har gitt henne beskjed om å hilse neste gang du er innom. :-)

Jeg har nettopp hatt en lang og hyggelig samtale med Stig. Han ringte meg fordi han observerte at det plutselig ble liv igjen på sonen hans. Som de gode venner vi er, snakket vi sammen om løst og fast i over en halv time. Jeg satte MEGET stor pris på at Stig ringte meg for å slå av en prat.

Ja, Jan -Erik! Det var godt å nå deg og dei andre på denne sonen, for anonymusen JH%co har då i sinne stengd meg ute frå dei sonane han rår over. Typisk sameaktivistisk demokrari! Derfor vart det liv att på denne tråden som eg finner meg vel med. Årsaka var at eg gjorde han merksam på dei forbryterske feilplasseringane han og hans sjelikarar gjorde då dei sjikanerte Edl og samanlikna oss med det britiske EDL ( Englsh Defence League), ein høgrevridd, nazistisk organisasjon som massedrapsmannen Breivik stilte seg i hardtkorn med .Men det var hans eige partiavis, Sagat som stod for meldinga, og etter protest frå Edl, kom både Sagats redaktør og NRK-sjefen med uforbehalden undskyldning. Men dei gjekk ikkje ut på sine nettsider eller i den opne pressa med eit ord om miseren! Men anonymusen viste sitt rette sinn med full katt for dei som våga å gjere merksam på dette ille tilhøvet. Typisk frå den kanten, Og slikt helvetesmakt slår du deg i hartkorn med. Og du ber til og med Stig om spalteplass for ein slik illgjerningsmann!
Så veit du det, og eg tek ikkje opp vidare ordskifte om dette som du sjølv kan lese av Sagat!
Så til det eg ville nemne av finsk-ugrisk språkstoff: I mine år som dosent ved Tartu universitet i Estland diskuterte eg ofte estiske dialektar med estiske filologar. Blant dei var eit dogme gjennomgåande: I sørestland, vorudistriktet, levde enno ein arkaisk dialekt som hadde stor likskap med nordfinske dialektar, medan nordestiske dialektar var meir lik sørfinske dialektar. No har det seg ofte slik at storbydialektar ofte vert betre understøtta av skriftspråket enn dialektane ( jamfør bokmål i Noreg). Tallinndialektn er både eit storbyspråk, men har og mange reminisensar frå Hanseatartida. I samband med det som Bjørnar skreiv om den samiske skinnskarpa, så må vi kome i hug at det finske språket fekk ei formidabel omkalfatring og gjennomskylling under den finske språkmannen Lønnrot på 1850-talet. Han gjorde det same arbeidet med det finske språket som Ivar Aasen gjorde med det norske: Han førte språket attende på nasjonal grunn. I Finland får derfor språkpolitikk og språkomformingar meir å seie enn korleis folk busette seg. Men både i Finland og Noreg var skilnaden og avstanden frå folkespråket så stor til dei utanlandske skriftspråka (svensk og dansk) at dialektane tvert i mot vart betre teke vare på og hermetisert nettopp av den grunn. Dette må Stig og dei hine tenkje på, for på mange måtar har båe partar like rett: Helsinkidialekten er den moderne finsken i dag. Men dei nordfinske dialektane er meir arkaiske og opphaveleg finsk. Olav Beddari sine forfedre, og mine med som kom til Noreg før 1850,snakka nordfinske dialektar, ikkje moderne finsk av i dag.Som resultat vart at finnane vant sin nasjonale kamp, vi tapte vår!

Intressant at vi er havnet i Estland. Jeg var der mye i 2005 i samband med jobb. Der oppdaget jeg at man faktisk førte en raseskillepolitikk. De som ikke kunne Estisk språk, og det var mange, var behandlet som en underklasse, og fikk bl.a ikke Estisk pass. Russere, som var 2-3 generasjons innvandrere, tvunget dit av Stalin, hadde ingen rettigheter, de ble behandlet som annenrangs borgere, og forskjellen var, om du kunne snakke det Estiske språk!!! Er det noen som ser paralellen fra N. Norge, du må ha noen av dine forfedre som snakket samisk, for å være fullverdig borger med stemmerett? Raseskillepolitikk er en vederstyggelighet uansett hvor det foregår, i Estland, Sør Afrika eller i Finnmark.

Oddvar.

Du beskyldte også meg for dette med EDL og Anders Behring Breivik. Dette er helt hinsides! For det første leser jeg Sagat kun på nett. Jeg har ikke fått med meg noe som helst av det oppstyret du viser til. Jeg har heller aldri deltatt i noen debatt med, om eller mot EDL. Slike diskusjoner interesserer meg over hodet ikke, og jeg følger da heller ikke med på noen av de foraene du formodentlig viser til. Denne beskyldningen kunne du ha spart deg, – for å si det svært forsiktig.

Konemor og jeg var faktisk i Tallinn nå i påsken. I tillegg til noen trivelige fridager i den fantastiske gamlebyen, ga det meg også en ekstrabonus. Jeg fikk anledning til å prate både finsk og russisk i rikt monn. – noe det ikke akkurat gis så mange anledninger til i min vanlige yrkeshverdag. Slikt er verdifullt for å holde språkkunnskaper ved like.

Men jeg er ikke enig med Ole Martin i at forholdet mellom russere og estere kan sammenlignes med situasjonen i Finnmark. Så lenge Estland jo er en selvstendig anerkjent nasjon, må det vel være et opplagt krav at innbyggerne der behersker landets språk. Det er ikke annerledes enn at vi jo også forutsetter at innvandrere til Norge lærer seg norsk. Under sovjettiden var det kanskje ikke så viktig for det russiske befolkningsinnslaget å kunne estisk. De var jo uansett et slags “herrefolk”. Men nå er det annerledes. Estland er ikke lenger en sovjet-russisk provins, men et fritt og uavhengig land. Og da får russerne – i likhet med alle andre – sørge for at de behersker nasjonens offisielle språk. Det kan ikke være noe urimelig krav.

Oddvar skrev at “dei nordfinske dialektane er meir arkaiske og opphaveleg finsk”. Det er jeg ikke ubetinget enig i. Syntaksen i muntlig finsk – også nordpå – er sterkt påvirket av svensk, – i en slik grad at man nesten kan hevde at de to språkene inngår i en såkalt “språkbunt” (Sprachbund). Språkrensningsarbeidet i Finland på 1850-tallet dreide seg da heller ikke bare om å skape neologismer til erstatning for fremmede lånord. Det handlet i stor grad også om å gjenskape en opprinnelig østersjøfinsk syntaks (setningsoppbygning). Den viktigste inspirasjonskilden til dette var dialektene helt øst i Finland.

I muntlig hverdagsfinsk har imidlertid den svenske syntakspåvirkningen overlevd i beste velgående. I offisielle sammenhenger, derimot, tilstreber man å bruke mer “erkefinske” uttrykksmåter. Heri ligger også grunnen til de språklige motsetningene mellom tornedalsfinner og suomifinner. Jeg må selv også innrømme at det til tider kan være en prøvelse å skulle lese finske aviser. Vanlig folkelig prosa, derimot, går helt greit.

Ja, Ole Martin! Det var med sorg og sinne eg merka meg den same rasismen i Estland, men i Finnmark overgår han alt av rasisme i Europa! No skal dei til med å skape eit fefoopplegg i fiskeria og. Eg reagerte kraftig mot desse tendensane i Estland, slik eg alltid gjer der rasismen stikk foten fram. Men då dei skulle inn i Eu måtte dei take rev i seila. Men enno tek dei ikkje imot farga flyktningar!. Det verste var at dei fekk god oppmuntring frå nordmenn og, men ikkje danskar. I universitetsmiljøet der borte åtvara eg med at i Tallinn var 60 % av alle under 28 år russara. Eg opplevde familiar i Tallinn som gråt fordi krigsfaren var så tydeleg. Du ser jo, Ole Martin, kva dei driv med i Nesseby no om dagane. Her er det då full krig på kniven. Og alle desse reineigarane der er millionærar. Men han gamle Aslak-far fekk då rett: om 30 år har vi teke heile Finnmarkt. Då eg fortalde denne soga til anonymusen og hans sjelikarar, truga dei med å sende heile Smukgjengen på meg. Eg rekna med at dei alt hadde slepetauget klart. Dessverre har vi fått to frontar i Finnmark som vi ikkje hadde før. sameaktivismen mot finnmarkingane flest.Men Simen Romsdal, er det ingen som har fortalt deg at alle av samisk ætt har fått hus og fjøs, båt og reiskap , bil og traktor og snøskuter og 4-hjuling, utdanning, studieplassar osb. mesta gratis av den norske stat. Denne ordninga starta for 60 år sidan. Kvifor høyrer vi aldri dette nemnd? Kysten har ikkje fått noko av dette. Men vi klagar ikkje, og vi har heller aldri vore avundsjuke på samane i det stykkjet. Og igjen presiserer eg: Det var ikkje vi vanlege finnmarkingar som starta dette elendet. Vi må heile tida halde desse tinga for auge. sameaktivistane, ikkje samar flest,som har skyte ein glødande kile inn i finnmarkssamfunnet. Eg kjem til å nemne dette slik eg har gjort i finnmarkpresse i 10 år no. Dernest så kan vi ordskifte om dei andre tinga som er oppe på folkemunne til einkvar tid!